Dikt 1

Dere som leser mine dikt
Prøv å holde sinnet rent!
Beskjedenhet fulgt av gjerrighet og grådighet
Etter smiger og falskhet kommer det ekte
Jag det bort, fri fra dårlig karma
Ta tilflukt i din sanne natur
Du finner Buddha i deg selv nå
Om du er like kjapp som Lü-ling

Lü-ling er en demon i tordengudens følge
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 2

Ble spådd et bosted blandt tunge klipper
Fuglenes vei begynner hvor menneskespor stopper
Hva finnes utenfor gårdsplassen?
Hvite skyer som omfavner en ensom stein
Her har jeg bodd i lang tid
Vår og vinter har skiftet mange ganger
Hør dere med kopper og kar:
Hva gavner et tomt navn?

What profit can be in an empty name
Kilde: Tao Yüan-ming b.1 s. 118

Rang und damit verbundenes gesicheres materielles leben gewähren keine ewige Freude
Kilde: Zuo Si (Tso Ssu) 250-305 i Einsiedler s 85, se Feifel s 198.

Einer schöner Uniform kan man sich nicht für immer erfreuen
Kilde: Von Zach. Chin. Ant. b.1 s. 333, Wenxuan b1 ,j. 22, fol 2b-3a-b

.. ungerechter Reichtum unde Ehren dazu sind für mich nur flüchtige Wolken
Kilde: Konfucius, Gespräche 7.15, sitert i Jadesplitter s 23

Dikt 3

Veien til Han-shan er en vits
Finnes ikke spor etter hverken hest eller vogn
Vanskelig å huske hvordan kløftene henger sammen
Vet ikke hvor mange lag det er med klipper
Dogg gråter på tusen forskjellige strå
Vinden nynner i alle furuer
Nå, ledet på villstrå av en snarvei,
Spør kroppen skyggen: Hva fulgte du?


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 4

Vi har det bra i en liten bakevje
Bor avskåret fra mas og møkk
Tråkket til tre stier i gresset
Ser på skyene rundt som naboer
Fuglene hjelper oss med sang
Ingen å spørre om Dharma
Idag danser jeg fritt mellom trærne
Etter nesten ett år: Den første vår!

Three paths' entered the teminology of hermitage from the story of Chiang Hsü who retired from public life at the time of the usurpation of Wang Mang (AD8-23). He had three paths in his grounds, where he walked with his two companions.
Kilde: Tao Yüan-ming n99 b1 s193

The three paths have become overgrown, But pines and chrysanthemums remain
Kilde: "Return home" (fu-dikt, ikke shih) b1 s193, b2 s137-138 Tao Ÿuan-ming

Trærne i linje 5 er sâl-trær i WCY. Buddha døde mellom 2 sâl-trær iflg Mahaparinibbanasutta (og Kåre Lie).
Kilde:


Kilde:

Dikt 5

Har alltid med lutt og bøker
Har ikke noe bruk for lønn og posisjoner
En god kone følger med inn i bærestolen
Hengivne barn i  en tildekket vogn
Vinden blåser, lufter hveteåkeren
Vannet stiger, fyller fiskedammen
Tenker ofte på de små fuglene
som slår seg ned på greinene

Lutt og bøker er et symbol på tilbaketrukkenhet
Kilde: Tao Yüan-ming b1 s79


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 6

Alle var brødre i 5 prefekturer
Fedre og sønner kom fra 3 provinser
De flyvende villender skulle samles
Hvite kanin dro rundt og gjorde det kjent
Guddomlige agurk drømte om å lindre smerte
Uutgrunnelige appelsin får tilbake midtens sete
Hvorfor så langt hjemmefra?
Som fisk bor vi i strømmen

The following lines of a poem in the collection describe a situation of political turmoil which broke families apart and caused strangers to join together as relatives in order to replace those they had lost: Men joined as brothers in five commanderies Fathers and sons originally from three provinces These lines suggest that the poet was forced to separate from his family rather than freely choosing his reclusion.
Kilde: Stahlberg om linje 1-2 (s37)

See lines 171-2 of Yü Hsin's Ai-chiang-nan fu (Lament for the south). In Yü Tzu-shan chi (SPTK ed) 1.12b: In five commanderies, brother mourned brother In three provinces, father and son were parted Sou-shen chi (Feifel 209) (Han Wei ts'ung-shu )ed. 4.6a recounts a story that five men from different commanderies, having lost their families, apparently in the battles of the late Han or during the Three Kingdoms period, joined together as brothers. T'ai-ping Kuang-chi (Feifel 377,413) 161.3b tells a similar story of three men from different provinces of Chin who agreed that one should act as a father to the others. Prof. William Graham has kindly indicated these sources, and the translation from the Ai Chiang-nan fu.
Kilde: Stahlberg n4 s61

When the grey geese came flocking together, at whose summons did they gather?
Kilde: Songs of the South s131-132 (Tian Wen)


Kilde:

Dikt 7

Først dro jeg rundt med bok og sverd
To ganger møtte jeg gode herskere
I øst deltok jeg i forvaltningen uten anerkjennelse
I vest i militære angrep uten å gjøre det stort
Studerte litteratur og krigskunst
Studerte krigskunst og litteratur
Idag er jeg allerede en gammel mann
Tar ikke for hardt i når jeg sier meg fornøyd

SPTK har 2, CTS har 3 som en variant i andre linje
Kilde:

G velger 3 og siterer fra Han Wu Ku Shih: Der kaiser Wu (140-86 v.Chr.) stattete einst seiner kanzlei einen besuch ab. Dort fiel ihm ein uralter Mann auf. Der Kaiser fragte den Greis, wann er ein Schreiber goworden sei. Dieser antwortete; "Euer Diener wurde ein Schreiber zur Zeit des Kaisers Wen (179-156 v. Chr.). Der Kaiser Wen bevorzugte die schönen Künste, Euer Diener das Kriegshandwerk. Dann kam der Kaiser Ching (156-140); dieser bevorzugte sie Jugend, während ich shcon alt war. So habe ich in drei aufeinanderfolgenden Regierungszeiten nich das Richtige getroffen und wurde in der Kanzlei alt". Der Kaiser war zutiefst gerürht und beförderte den Greis.
Kilde: Gedichte


Kilde: Kao Yäeh-t'ien feels that Han-Shan was one of the military supporters of Hsiao Hsien (583-621), who was one of the contenders for the throne during the last years of the Sui-dynasty.

Sitert av Stahlberg fra Kao's artikkel Tu Han-shan shih ou-chi (Random notes on reading the poems of Han-Shan) i Chung-kuo shih chi-k'an (Chinese poetry quarterly) 3,3 (sept 1972) s.5)
Kilde:

Dikt 8

Chuang-tzu sa på dødsleiet:
Himmel og jord skal være mine likkister
Jeg går tilbake, når tiden er inne
Trenger bare et lag blader
Når døden tar tak, får grønne fluer mat
Og sørg ikke, det blir bare slitsomt for den hvite tranen
Om sulten viser seg på fjellet Shou-Yang
Etter et rent liv, fornøyd med en rød død

Linje 2 se Giles Chuang tzu s 311
Kilde:

Der Kranich wird oft mit den weissen Wolken in Verbindung gebrach und ist ebenso wie diese, eine Symbol der Befreiung aller Begrenzung. Auf den Shou Yang Berg zogen sich die Brüder Po I und Shu Ch'i in die Einsamkeit zurück. Po I und Shu Ch'i wurden als Musterbeispiele für Loyalität zur gefallenen Shang-Dynastie auf den Shou Yang Berg zurück. Sie lebten dort von Farnen, bis sie an Ünternährung starben.
Kilde: Chuang Tzu xxviii-20 (R.Wilhelm): Shi Chi, Kap. 61

Se også Songs of the South s 150-151 og 134
Kilde:

Nun, wozu der Lärm? Heute rot, morgen tot!
Kilde: Goethe. Dichtung und Wahrheit, s 95

Dikt 9

Folk spør om veien til Han-shan
Det går ingen stier gjennom Han-shan
Sommerhimmelen får ikke istappene til å slippe taket
Sola står opp og ser ut som en måne bak tåken
Men jeg da, hvordan kom jeg hit?
Sinnet mitt er ikke som deres
Hvis deres sinn var som mitt
Kunne gått midt i det!

The master went with Uncle Wei to visit Lung Shan. The old monk asked: "There are no roads into these mountains, so what route did you follow to get here?" ...
Kilde: The record of Tung-shan s. 32 (nr 23)


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 10

I naturen finnes 100 fots trær
Som kan sages opp til lange planker
Se de store og små bjelkene
Utilgjengelige nede i en mørk kløft
Kjernen blir sterker ettersom årene går
Men ettersom tiden går, skaller barken av
Den som vet om de, kan gå og hente
Det holder sikkert til en stall

Linje 3 store og små bjelkene M6607 eks 5: Lesser and greater beams - pillars of State. Et dikt om ubenytta embedsmenn?
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 11

Sporer hesten forbi en ødelagt by
Ruinene vekker følelser hos rytteren
Høye og lave, gamle festningsvoller
Store og små, eldgamle graver
Hans ensomme slitne skygge skjelver
De stive kirkegårdstrørnes lange sang
Han sørger over disse vanlige bena 
Navnløse i de Udødliges annaler


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 12

Papegøyene kommer vestfra
Passer seg for garnene, men blir likevel fanget og ført hit
Vakre mennesker leker med de morgen og kveld
Ut og inn i gårdsplasser og kvinnerom
Oppbevares i gullbur
Bak slåen en ødelagt fjærdrakt
De kan ikke uti det store, sammen med tranene,
Bli blåst omkring, fly inn i skyene


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 13

Foran jadehallen henger perlegardiner 
Innenfor står en vakker jente
Vakrere enn guder og udødelige
Ansikt som fersken- eller plommeblomst
Tåken om våren skjuler huset i øst
Høstvinden løfter seg fra hytta i vest
Det kan skje mye på tredve år
Blir hun lakris i bunnen av et sukkerør?


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 14

I byen, en kvinnes vakre øyenbryn
Perlene i beltet risler som skjell
Leker med papegøyen foran blomstene
Plukker på pi'en under månen
En lang sang, klinger i 3 måneder
En kort dans, sett av titusen mennesker
Kan ikke holde på sånn lenge
Lotusblomst tåler ikke kulde

pi "Four-stringed plucked musical instrument with a fretted neck and a round bottomed soundbox"
Kilde: Stimson

"Vor alters lebt in Han ein Mädchen namens Wo. Die kam einst nach Osten bis Tsi. Da mangelte es ihr an Brot. Sie kam durch Yung Men und sang für Geld, um Nahrung zu bekommen. Nachdem si weg war, umgab der Nachklang noch die Dachbalken drei Tage lang, ohne zu verklingen, so dass die Anwesenden dachten, sie sei noch nicht gegangen."
Kilde: Lieh Tzu v.12, "Die macht der Töne" (R.W.)

"Fur das Antlitz einer schöner Frau kennt die chin. sprache der Ausdruck "Lotusblüten-Gesicht"
Kilde:

1. "Round the neck moon-bright jewels, and a precious jade at my girdle" 2. Stahlberg kaller henne Han-e (s 168) 3. Stablberg analyserer diktet på s 167-168 og finner at det er et mislykket forsøk på å få til l¸-shih-formen. 4. "When the master was in Ch'i, he heard the Sh‚o, and for three months he did not know the taste of flesh. 'I did not think', he said, 'that music could have been made so excellent as this'" 5. "With tinkling jades at her girdle"
Kilde: 1. She Chiang (Crossing the River). Hawkes: Songs of the South s 63 4. Confucian Analects bok 7 kap 13 (Legge) 5. Tao Yüan Ming "Quiting the affections" (57) linje 5:

Dikt 15

Arvet mye fra far og mor
Begjærer ikke andres jord
Kona kaster, veven knaker
Ungen leker, munnen løper
Klapper i hendene, vil ha  blomstene til å danse
Hører på fuglenes sang med hodet i hendene
Burde komme noen -sukk- og gratulere meg
Vedhoggeren stikker innom, litt for ofte


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 16

Huset ligger innunder den grønne klippen
Gårdsplassen er gjengrodd, nytter ikke slå
Nye klatreplanter slynger seg ned rundt
gammel stein, rett opp klippehenget
Apekattene jager rundt og plukker fjellets frukt
I dammen fyller en hvit silkeheire nebbet med fisk
Med et bind eller to av de udødliges bøker
Under et tre, leser og mumler for meg selv

So schaue ich denn zu den hohen Hügeln,
und blicke zu den hohen Wäldern.
Grüne Schlingpflanzen verhäugen die Klippen,
Hoher Bambus wächst auf den Bergspitzen
Die Ströme im Tal sind von reinen Klang,
Die Zweige erzeugen durch Trommeln singende Klänge.
Dunkle Klippen speien Feuchtes aus,
Dunstschleier werfen Schatten.

Kilde: Xie Wan (320-361) i Kubin. Durchsichtige Berg s 151


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 17

Årstidene stopper aldri for å hvile
Et år går og et år kommer
De titusen ting har sin tid og sin nedgang
Bare den 9. himmel er uten forfall og ødeleggelse
Når det klarner i øst, mørkner det i vest
Blomster faller, nye blomster åpner seg
Det er  bare de reisende i De Gule Kilder
Som går inn i mørket og ikke vender tilbake

De Gule Kilder er dødsriket. Taoistene deler himmelen inn i 9 områder og den 9. er den høyeste.
Kilde:


Kilde: Se også Songs of the South s 127.


Kilde:


Kilde:

Dikt 18

Et år har gått, et trist år er over
Våren kommer, alt får friske farger
Fjellblomster ler i klart vann
Klippene danser i grå tåke
Bier og sommerfugler har nok med sin egen glede
Fugler og fisker følger jeg med
Vennene har dratt, følelsene ble igjen
Får ikke sove i det skarpe morgenlyset


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 19

Lange penselstrøk opp og ned
Har jeg talent til å nå langt?
Lever en stund i en kropp
Dør og står opp som et navnløst spøkelse
Sånn gikk det før
Idag krangler man om hva man skal
Kom med inn i de hvite skyene
Så skal jeg lære deg purpursoppens sang


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 20

Lengtet etter å bo et stille sted
Han-shan har tatt vare på meg lenge
En svak vind blåser gjennom mørke furuer
Hør nærmere: en fin, fjern tone
En gråhåret mann går nedover
og mumler, leser Huang-Lao
Har ikke vært tilbake p 10 år
Endatil glemt veien jeg kom

Huang-Lao: Huang-ti, den gule keiser, og Lao-tzu
Kilde: Se Two zen classics, s 239/40


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 21

En stilig helt, en ung herremann til hest
Løftet pisken, pekte på ei grønn pil
Og sa: "Ingen død i dag"
Ingen død? Overalt går det derover
På alle kanter vokser blomster som de skal
En morgen er de ferdige, visne og gule
Smørolje og fjellhonning
Smaker du ikke når døden er der

Smørolje: "a rich liquor skimmed from boiled butter, used to describe the goodness of Buddha, or the excelence of a mans talents"
Kilde: Matthews. Fra Mahaparinirvana-sutra


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 22

Det er en som spiser rosa skyer
Og skjuler seg for de som snoker rundt
Men snakker åpent om man får sjansen
like mye tilstede sommer som høst
Vann sildrer  i mørke fjellbekker
Vinden sukker i høye furuer
Sitter halve dagen og
Glemmer triste, hvite år


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 23

Jeg er fra Han-tan, sa hun
Sangen steg og falt
Stol på meg, jeg bor i et gammelt hus
Det er skeivt og eldgammelt
Du er full, men ikke gå
Bli her, dagen er ikke slutt
Barna og familen sover, bli her i natt
I brokete tepper og sølvsmykket seng

Han-tan hovedstad i kongedømmet Chao (nå et distrikt i Hopei). Kjent for sine vakre kvinner.
Kilde: Mangeur s 112. Kjent for sine vakre kvinner (G. og Mangeur)


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 24

En trevinget båt fyker fram
Og en tusen-li hest er god å ri
Men jeg orker ikke bygge et hus
Snakker bare om den veldige og dystre villmarka
I en gammel klippehule langt inne mellom toppene
Sola fordriver torden og skyer til slutt
Om man ikke følger Herr K'ung-mou
Så er det vel ingen som kan hjelpe hverandre?

K'ung-mou = Confusius
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 25

De kloke herrer hiver meg ut
Jeg er en idiot og skiter i dem
Jeg vil hverken være dum eller klok
Så slutt å høre på hverandre
Synger om natta under en klar måne
Danser med hvite skyer når daggryet trenger seg på
Hvordan kan jeg stoppe munn og hender?
Sitter rett med bustete hår


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 26

En spraglete fugl
Sitter i keisertreet og spiser bambusfrø
Beveger seg verdig, som i en privat seremoni
Synger rent i yin-lü
Kom igår, hvordan kom den hit?
Opptrer for meg en kort stund
Jeg får høre sang og musikk
Og danser en gledesdans idag

Yin-lü = "Musical pitch according to the standards of the ancient pitch-pipes"
Kilde: Matthews

Il y a, dans les montagnes de Tan-hsüe, un oiseau qui, par la forme, rapelle le coq. Paré de rayures des cinq couleurs, on l'apelle phénix. Les rayures de sa tÍte symbolisent la vertu, celles de ses ailes, la justice, celles de son dos, les rites, celles de sa poitrine, l'humanité, et celles de son ventre, la fidélité. Cet oiseau mange et boit spontanément. Il chante et danse, et le rencontrer est signe de paix sous le cieler
Kilde: Livre des monts et des mers


Kilde:


Kilde:

Dikt 27

Gress på taket, vi er enkle folk
Foran døra står sjelden hest og vogn
Fuglene samles i en mørk, lut skog
Fisken skjuler seg dypt i en bred elv
Leier ungen og plukker fjellets frukter
Graver sammen med kona i en et myrlendt jorde
Hva finnes inne i huset?
Bare en brisk med bøker


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 28

Går opp veien til Han-shan
Stien til Han-shan tar aldri slutt
Ei lang kløft med fjell og kampesteiner
Gresset i disen ved fossende fjellbekker
Sleip mose sjøl uten regn
Og furuene skriker uten vind
Hvem som helst kan skreve over verdens lenker
Og sitte med meg blandt de hvite skyene


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 29

Har stadig problemer med de 6 ekstremer
Blir bare krangling av de 9 kategorier
All kraft lagt igjen i gressmark og myr
Ingen kunst kan hindre porten å gro igjen
Sola er oppe, men klippene er like mørke
Tåka sprer seg, fortsatt skumring inne i dalen
Midt oppi det hele, den fortapte sønn
Rydder opp uten bukser!

"Les 6 Extrêmes: mort précose, maladie, mélancolie, pauvreté, laideur, et débilité mentale" "Les 9 Càtegories de Grand Modelé qu'a Yü le Grand 6 ciel accorda: ..."
Kilde: Mangeur s 118

5. linje henspiller på Lotussutraens kap 4.
Kilde: Se Sangarakshitas "Eternal legacy" s 112-113

CTS har en annen variant av linje 6
Kilde:


Kilde:

Dikt 30

Hvite skyer over høye, takkete fjell
Klart vann og svære dype bølger
Her hører jeg en gammel fisker
Synge i takt med årenes gang
Til jeg ikke hører stemmen lenger
Idag har jeg for mange triste tanker
"Hvem sier at spurven ikke har horn
Hvordan kan den ellers hakke hull i taket"

Linje 5-6 er et sitat fra Shih Ching (The book of songs) Shao-nan kapitlet
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 31

Uklar, uklar er Han-shans vei
Steinete, steinete den kalde bekkens bredd
"Chin chin", hele tida er fuglene der
Ensom, ensom, ingen kan endre det
"Ch'i ch'i" vinden i ansiktet
Overalt, overalt pakker snøen seg rundt meg
Morgen etter morgen uten å se sol
År etter år uten å kjenne vår


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 32

Hvorfor så trist, du er jo ung?
- Trist å se at håret blir hvitt.
Hvorfor er det trist at håret blir hvitt?
- Trist å se at dagen går
Hvorfor dra til Tung-t'ai
Eller stirre tungt  på Pei-mang?!
Hvordan står du ut med sånt snakk,
Slike ord sårer en gammel gjest

Tung-t'ai er dødens fjell. Pei-mang er den nordlige kirkegård i Chang-an
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 33

Hørt at Veien jager bort sorg og bekymringer:
Sånt preik stemmer ikke!
Igår morges gikk jeg fritt, men
Idag er jeg bundet til meg sjøl igjen
Om bekymringene er borte ved månedsslutt
Så er sorgene friskt tilbake ved nyttår
Hvem vet at under lua er
Da som nå, samme triste gubben


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 34

To skilpadder i en vogn trukket av en kalv
Hoppet ut på veien, først i lek,
Så kom en skorpion opp på siden,
Var i store vanskeligheter, ba om å få bli
Bar ikke med seg gode følelser
Og den første lasten krøp sammen under teppet
Knipset med fingrene og kunne ingenting si:
Gikk ut med godhet, enda møtte de ondskap


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 35

I den tredje måned, mens silkeormene er små,
Kommer kvinnene for å plukke blomster
Leker med sommerfuglene i veggkroken
Går ned til vannet og kaster på froskene
Silkearmene fulle av bløte plommer
Renser bambusskudd med gullnål
Snakker for mye om tingenes skjønnhet
Dette stedet er mitt hjem!


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 36

Østpå her, bor ei gammel dame
Ble rik for en fire-fem år siden
Hun var fattigere enn  meg i gamle dager
Når ler hun av meg fordi jeg ikke har penger
Hun ler av meg fordi jeg ligger etter
Jeg ler av henne fordi hun har kommet seg opp
Vi av hverandre ustanselig
Fram og tilbake mellom øst og vest


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 37

Rikfolk har mange sorger
Starter forretninger, men bryr seg ikke om respekt
Sjøl når risbingen lyser rødt
Nekter de å låne folk litt
Tenker bare på profitt
Kjøper ordinær silke og selger førstesortering
Når dødsdagen er der
Kondolerer bare spyfluer


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 38

I en gylden fortid så jeg engang en vis mann
Med masse viten og en ånd utenom det vanlige
En utvalgt, hvis rykte spredte seg gjennom universet
Hans 5-tegns diktlinjer overgikk alle andres
I sitt embede gikk han forbi alle av sitt slag
Ingen var i stand til å følge i hans spor
Men så ville han ha rikdom og ære
Løs takstein og smeltet is er ikke noe å vise fram! 


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 39

En hvit trane med en bitter fersken i nebbet
Hviler en gang etter tusen li
På vei til villbringebær-fjellet
Det er nok niste den holder
Ennå ikke framme før fjæra faller av
Langt borte fra flokken, et trist syn
Gammel før den kommer fram til redet
Familien kjenner den ikke igjen


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 40

Vant til å bo ensomt og bortgjemt
Men plutselig er jeg blant gjengen på Kuo-ch'ing
En sjanse til å spørre Feng-kan om Tao
Enda en gang se Shih blant folk
Alene tilbake til Han-klippens topp
Ingen mennesker, ord stengt inne
Leter etter ingentings kildevann
Kilden er tømt, vannet er borte


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 41

Jeg var en dust tidligere
Ikke helt våken idag heller
Tilsynelatende med på elendigheten
Fortiden setter sitt preg på alle
Om det ikke gjøres noe idag
Er gjentatte liv resultatet
To bredder, begge uten båt
Vanskelig å hjelpe noen over det bunnløse


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 42

Kona til Lu var en glitrende juvel
Mo-ch'ou berømt fra gammelt av
Likte og ri og plukke blomster fra hesten
Likte å bli rodd og plukke lotus fra båten
Knelende på en grønnskimrende matte
Rullet hun ut blå føniksskinn
Leit at du ikke innenfor dine 100 tilmålte år
Ikke slapp unna reisen tilbake til fjell og hauger

Mo-ch'ou var sangerinne hos keiser Wu (464-549) av Liang, gift 15 år gammel med en gutt fra Lu-klanen, døde av sykdom nesten 100.
Kilde: Mangeur s134

"fjell og hauger" dvs kirkegården.
Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 43

Kona til Chou, hertug av Ti-yen
og moren til den lærde Tu fra Han-tan
To med alderen tilfelles
Og samme gode ansikt
Gikk igår på en mottakelse
ikledd stygge klær ble de satt i bakerste rekke
Bare fordi de hadde på seg ødelagte skjørt
Måtte de spise knust kjeks


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 44

Ligger alene under tunge klipper
Dagslyset klarer ikke spre dampende skyer
Dunkelt inne i huset
Men ikke ståk i sinnet
Drømte jeg gikk forbin gulltårnene
og sjelen kom tilbake over steinbrua
Jeg har kvittet meg med forstyrrelser
og går ofte til øsen i treet

Steinbrua er en naturlig bro ved fjellet Hua-ting i T'ien-t'ai . Sun Ch'u gir en beskrivelse av en reise inn i T'ien-t'ai og over steinbrua til de udødliges bosted bak de 2 tårnene: "Nach zweitägigen auf und ab erreich ich endlich die Residenz der Genien. Zwei bis an die Wolken ragende Türme stehen zu beiden Zeiten des Weges"
Kilde: Von Zach II s 161 og WH s 164b-165a

Here is found a breath-taking natural phenomon , as two mountainstreams flow together to form a powerfull cataract which spills beneath the natural stone arch. The bridge of stone is quite thick, but the width in some spots does not exceed four or five inches. This narrowness, when combined with the thick covering of moss and a surface moist from the spray of the stream below, made the bridge extemely difficult to traverse. But there is a second obstacle, which proves to be more imposing still. This is a great stone which rises vertically above the end of the stone bridge. Some six feet tall, this vertical boulder cannot be negotiated from the slender arch below. Called the "blue-green screen", the vertical stone was in the past covered by creeping vines and lichens, but in more recent years has been bare, with a bronze shrine at its base.
Kilde: Stahlberg s. 107

Line 8 refers to Hsü Yu, who as a recluse at Chi mountain drank water with his hands rather than be anoyed with so-called conveniences which were actually un-necessary and troublesome. Someone, feeling sorry for Hsü Yu's lack, gave him a gourd as a dipper, but when Hsü Yu had used the dipper once, he hung it in a tree and, disliking its clattering in the wind, he finally took it off.
Kilde: Stahlberg s.113, etter Iriya: Kanzan s. 44


Kilde:

Dikt 45

Allting er som det det gjør
Gjør det som er riktig for hver enkelt
Gjør det og slipp det
Blir ødelagt av å gjenta feil
Når meiselen er rund og håndtaket firkantet
Da er det dumt med hullrom
Hia-lin fanger ikke mus 
like bra som en støl katt

Hua-lin var en av Mu Wangs 8 hester. "King Mu was the fifth of the Zhou kings, the son of king Zhao. He was a great traveller. A fictionous account of his journey to the far west called "Mu, son of heaven" was discovered in the third century AD in the tomb of the fourth century BC king of Liang. The names of his horses and their driver, Bo Le, who is supposed to have a preternatural flair for assessing equine capabilities, make frequent appearances in the poems of An Yuan and his imitators, who saw in them a parrable of the wise king who is able to choose the right statesmen for harnessing to the chariot of state"
Kilde: Song of the south s.145. Se også s. 132 og 332.

"Thoroughbreeds like Ch'i-chi and Hua-liu could gallop a thousand Li in one day, but when it came to catching rats they were no match for the wildcat or the weasel - this shows a difference in skill"
Kilde: Chuang Tzu : basic writings / Burton Watson s. 102 Chuang Tzu / Herbert Giles s. 164


Kilde:


Kilde:

Dikt 46

Hvilke hus står lenge uten død?
Døden har alltid kommet til alle.
Husker du han som var 8 fot?
Endte opp som en støvhaug.
Det er ingen morgen i de Gule kilder.
Grønnt gress kommer med våren.
Vel framme faller et såret hjerte til ro.
Vinden i furu sørger over drepte mennesker.

Linje 3 spiller på et sitat fra "Livre de Han". "Han som for lenge siden var en gutt på 7 fot er idag ikke mer enn en haug av støv og aske"
Kilde: Mangeur s. 138


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 47

På rødbrune hester, med korallpisker
Sprenger de fram mot Lo-Yang
Jeg føler med de unge og vakre
Som ikke tror på alder og slit
Hvite hår samles, sånn er livet
Hvor lenge har du røde kinn?
Bare se på fjellet Pei-mang
Det er det som er P'eng-lai

Pei-mang er en høyde med gravplasser nord for Lo-yang.
Kilde: Wu Chi-yu s. 425

P'eng-lai er alveland.
Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 48

Vanligvis går dagene i en rus
Årene flyter forbi, stopper aldri
Ligger under et bringebærkratt
i måneskinn, hvorfor så mørkt?
Kjøtt og bein smuldrer opp
Sjelen er nesten falmet bort
Hjelper ikke med en jernmunn
Ingen mulighet til å lese Laos bok

Jernmunn = symbol på fasthet og styrke.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 49

Sitter vendt mot Han-shan
Vært sånn i 30 år
Igår gikk jeg for å besøke kjente
De fleste hadde gått til de Gule kilder
Stadig færre, som restene av lys
Som en lang strøm som flyter vekk
Idag, overfor min ensomme skygge
Kjenner jeg ikke to hengende tårer


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 50

Vannliljeplukkerne roper til hverandre
Omsluttet av den klare frodige elva
Svømmer og leker uten tanke for kvelden
Vinden øker som så ofte før
Bølgene slår ned på mandarinendene
Brenningene kaster stokkendene rundt
Jeg sitter i båten og ror
Kjempeoppspilt, følelsene tar ikke slutt


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 51

Mitt sinn ligner høstmånen
Glitrende hvit i en klar grønn dam
Finner ingen riktig sammenligning
Hvis meg hvordan jeg kan si det

Taihu, the great lake, streches over thirty-three thousand leagues The moon floats in the heart of the waves. But whom can I tell, with what word?
Kilde: Zenrin-collection i Cats yawn s. 42


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 52

Sørgepilene er mørke av fukt
og blomster fyker forbi som sludd
Mannen bor i  et land langt fra konen
Konen bor i en landsby og tenker på mannen
"Vi bor på hver vår kant av himmelen"
Når skal vi møtes igjen?
Vil bare si at i det klare månetårnet
Kan ikke et svalepar bygge rede

Linje 5 er et direkte sitat fra det første av "19 gamle dikt" (Ku shih): "Jeder von uns wird an einer andere Stelle des Horisontes verbleiben". Diktet det er hentet fra handler også om 2 adskilte ektefolk, men mannen i et fjernt embede. Feifel (s 185) mener at de tidligst kan være fra det senere Han (25-220), tradisjonelt er de datert til tidligere Han (140-86) og keiser Wu-ti.
Kilde: v.Zach bI, s. 513. Wen-hsüan s. 409

Linje 6, se "19 gamle dikt" nr 12: "Ich wünchste zum Schwalbenpaar zu gehören, das Kot im Schnabel ein Nest auf ihme Hause baut"
Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 53

Når det var vin ropte vi på hverandre og drakk
Når det var kjøtt ropte vi på hverandre og spiste
Mennesket har alltid de Gule kilder rundt seg
En kort stund er de sterke, et øyeblikk i anstrengelse
Juvelsmykkede belder glitrer en kort stund
Gullhårnåler skjuler ikke lenge
Gamle herr Chang og gamle fru Chêng
Har gått sin vei og ingen har hørt noe


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 54

Har sans for de gutta som står på
Med hele kroppen i spenn
Ennå ikke tredve år
Hendige i hundre ting
Med gulltøylene på drar de ut
Og samles med venner rundt dyre lekkebiskener
Bare en ting er galt:
De sprer ikke den uutslukkelige lampen

Linje 8: "The one lamp that is yet limitless in the lighting of other lamps; the influence of one disciple may be limitless and inexhaustible; also limitless mirrored reflections; also an altalight always burning." Soothill s 381 Fra Vimalakirtinidesa?
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 55

Ferskenblomstene vil gjerne oppleve hele sommeren
Vinder og månen skynder på, venter ikke
Let etter noen fra Han-dynastiet
Du vil ikke finne en eneste
Morgen etter morgen visner blomster og dør
År etter år forandrer mennesker seg
Hvor det støver idag
Var det et stort hav før.

Henspiller muligens på Tao-yüan Mings utopiske stykke "Peach blossom spring", hvor en fisker følger en elv oppover, kommer til et land med ferskenblomster og finner et fredlig samfunn av overlevende fra Han-dynastiet.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 56

Jeg ser ei jente i huset i øst
Hun er sikkert atten år
I hytta i vest krangler de om de skal spørre
Om hun vil gifte seg og leve som mann og kone
De koker en sau - alt i kraften har liv -
En samling biter fra et obskjønt drap
De har smilende munne og ler høyt
Jeg gråter for den som må lide slik


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 57

Et bondehus i en stor morbærhage
Glade kalver og hjulspor foran stallen
Jeg tror karma finnes
Grådige skall sprekker sent og tidlig
Men om øyet ser alt smelt bort
Så ta først for deg ditt eget liv
Bukser av papir, underbukser lagd av leire,
Dør tilslutt av kulde og sult


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 58

Jeg ser hundre bikkjer
Alle med reven pels
Noen ligger i grøftene
Andre går i grøftene
Kaster til de ett kjøttbein
Og de snerrer, biter og slåss
Det var for lite bein
Og for mange bikkjer til å dele likt


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 59

Ser lenge - så langt øyet kan se
Hvite skyer - endeløst til alle kanter
Ugler og kråker har magene fulle av skitt
Luan og Fêng sultne og tvilende ved siden
En edel hest sprenger seg i steinørkenen
Et lamt esel når fram til møtestedet
De kan ikke undersøke himmelens dyp
Så meisene hviler på dønningene.

Luan og Fêng er mytiske fugler, a la føniks.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 60

Alle kvinnene i Lo-yang
Er vakre blomster i vårsolen
Plukker blomster fra veikanten
Og setter i høye frisyrer
Høyt blomsterkransede frisyrer
Skotter skevt til hverandre
Bryrr seg ikke om tiggende fyllikker,
De skal hjem til sine ektemenn


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 61

Om våren viser jentene seg fram
De går sammen til enden av veien sydover
Ser på blomster, sørgen når dagen blir kveld
Gjemmer seg bak et tre for et vindpust
Ungdommer kommer opp ved siden av 
På hvite hester med gullgrimer
"Hva kan vi gjøre ..
Har det fint med mann og barn hjemme"


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 62

En flokk kvinner leker i klar skumring
Vinden bringer duft langsmed veien
Gullsommerfugler holder skjørtene sammen
Mandarinender er stukket inn i håret
Slavinner kledd i rød silke
Evnukker i purpurbrokade
Han som ser på mister Veien
Håret er hvitt og hjertet skjelver


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 63

Hvis noen møter et spøkelse eller demon
Bli først og fremst ikke skremt
Vær fast, ikke prøv å ta ham
Rop navnet, da burde han gå vekk
Brenn røkelse og be Buddha om kraft
Eller bøy deg ned og be en munk om hjelp
Mygg som prøver å stikke jernokser
Finner ikke noe sted å plassere snabelen


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 64

Vinden blåser bølger på den Gule flod
Flyter lenge uten hvile mot øst
Langt, langt, ser ikke at det klarner
Menneskers lange liv har en ende
Hvis du ønsker å klatre opp i de hvite skyene
Hvordan skal du begynne, det hjelper å være født med fjær
Om du går eller hviler, det er nødvendig å vise styrke


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 65

Klatrer opp i en råtten båt
Samler frø fra nimba-phala
Helt til midten av den store sjøen
Bølge på bølge uten stans
Har bare med en natts proviant
Til bredden er det 3000 li
Er lei meg og lurer på hvorfor ble jeg født!
Er trist fordi ulykken skjedde

Nimba-phala (Azadirachta indica) nevnes i Mahaparinirvanasutra (kap 34). Frukt med bitter smak.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 66

Stille, stille - sier aldri noenting 
Hva kan de som kommer etter fortelle?
Bor tilbaketrukket i en myrlendt skog
Vise spør: finnes det noe bedre enn det?
Visner hen, svak og ubeskyttet
Vind og frost fyller himmelen fort
Pløyer med en okse på et jorde fullt av stein
Ennå er ikke dagen der for å plante ris


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 67

Midt på fjellet, alt for kaldt
Sånn har det vært bestandig, ikke bare iår
Mange topper sperret inne av snø
En lun skog puster alltid røyk
Gresser vokser, men frøene får snerp
Bladene faller før høsten kommer
Her har en fremmed gått seg vill
Ser seg rundt, ser ikke himmelen


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 68

Fremmed i fjellet, trist til sinns
Stønner hele tiden, som årene går
Sliter, plukker flittig sopp og tistler
Hvordan kan dette slitet gjøre meg udødlig?
Hagen tom, skjult av skyer
Skogen lyser opp når månen blir rund
Vender ikke tilbake, hvorfor være et sted?
Blir igjen sammen med kaneltrærne


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 69

Sitter en mann i fjellet
Skyer skjuler, juvel i røde skyer
Holder på skjønnheten, ønsker å gi det videre
Lang vei, vanskelig reise
Ensomt sinn, ligner en rev
Gammel og ferdig, men ikke nådd frem
Mengden kakler til denne sveklingen
Som alene står opprett og lojal


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 70

Svin spiser døde menneskers skinn
Mennesker spiser innmat fra gris
Grisen bryr seg ikke om menneskestank
Mennesket vender tilbake til grisestien
En død gris kastes i sjøen
Et dødt menneske graves i bakken
De kan ikke bite hverandre
Lotusblomsten vokser i kokende suppe


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 71

Hurra for kaoskroppen!
Kunne ikke spise eller pisse
Men så kom en som borret opp hull
Derfor fikk vi ni kroppshull
Og må hver morgen lage mat og klær
Hvert år uvillig gjøre skatten klar
Tusen sloss om et pengestykke
Klynger seg sammen, ødelegger og skriker

Kaoskroppen (Hun-tun) henspiller på siste del av kapittel 7 av Chuang-tzu, hvor keiserne Shu og Hu gjengjelder Hun-tuns gjestfrihet ved å bore kroppshull i ham: "All men", they said, "have seven openings so they can see, hear, eat and breathe. But Hun-tun alone doesn't have any. Let's trying boring him some". De boret et hull hver dag og Hun-tun døde på den syvende dagen.
Kilde: Watson: Chuang-tzu : basic writings s. 95

Hun-tun eller hundun (kaos) er en opprinnelig tilstand, før ting er delt opp eller gitt navn som skiller de ad. Ofte sammenlignet med en ubehandlet steinblokk eller med begynnelsen av livet i livmoren.
Kilde: Religions of China in practice, s 8.


Kilde:


Kilde:

Dikt 72

Gråter og hulker, hvorfor det?
Som tårer av perler eller appelsinsteiner
Svaret er reise og adskillelse
Vender tilbake og møter tap og ulykke
Hjemme er det fattigdom hele tiden
Ikke helt slutt siden det finnes bær
Ser døde lik på kirkegården 
De seks veiene bryr ikke meg

De seks veiene, dvs de seks måtene å bli gjenfødt på: Deva, menneske, asura, dyr, sultne spøkelser og helvete.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 73

Konen er lei av å slå inn veven
Gutten for lat til å luke jordet
Lar alt flyte og hengir seg til å plukke strenger
Lar sandalen falle og velger en streng
Fryser på beina, hvor er klærne!?
Å fylle magen er viktigst
Hvem husker på deg idag?
Gråter bitter smerte til himmelen

Mo tzu: "How then do we know that fatalism is the way of the tyrants? Formerly the poor people of past ages were greedy for food and drink and idle in doing their work, so that recources of food and clothing were insufficient and worries about cold and hunger came to them. They didn't know how to say 'I haven't tried hard enought, have lagged at work', they were sure to say 'It is my inevitable destiny that I shall bee poor'. Fomerly the tyrant kings of past ages did not restrain the indulgences of eye and ear and the vicious intents of their hearts, would not take advice from near of far kin, and so lost the throne and overturned the altars of the state; they did not say 'I haven't tried hard enough, I have governed badly', they were sure to say 'It was my inevitable destiny to lose it'"
Kilde: Graham. Disputers of the Tao, s. 50-51

Huai-nan-tzu: "Therefore the 'Law of Shen-nung' says: 'If in the prime of life a man does not plough, someone in the world will go hungry because of it; if in the prime of life a woman does not weave, someone in the world will be cold because of it.' Therefore he himself ploughed with his own hands and his wife herself wove, to give a lead to the world. "In guiding the people, he did not value commodities difficult to obtain, did not treasure things without use. Consequently, any who did not work hard at ploughing had no means to support life; any who did not work hard at weaving had nothing with which to clothe the body. Whether one had ample or less than enough was each person's own responsibility..."
Kilde: Graham. Disputers of the Tao s. 66-67 Graham. Studies s. 76-77

Shen-nung er en mytologisk keiser som lærte bort landbruk og utopiske ideer. Se også Graham. Studies s 67-110 (The Nung-chia "School of tillers" and the origins of peasant utopianism in China)
Kilde:


Kilde:

Dikt 74

Går ikke på "den rette vei"
Roper ut for alle vranglære
Munnen skammer seg ikke overfor Buddha engang
Sinnet fullt av hat og sjalusi
Etterpå, med ryggen til spiser de fiskeskinn
Går foran og messer Buddhas navn
Hvis det er sånn de praktiserer
Er svaret at de flykter fra løsningen


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 75

Verden har en type idioter
Akkurat like vage som esler
Forstår hva mennesker sier
Opptrer som grådige griser
Vanskelig å måle en farlig kløft
Sann tale likevel fyllt med tomhet
Hvem kan snakke med en sånn?
Idag kan ikke læren bo her


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 76

I Han var det en med etternavn "drit ut sakte"
Han het "grådig" og var kjent som korrupt
En kropp uten forståelse
Hundre ting dekker hans skuffelse
Hater døden som gul bitterrot
Glad i livet og søt honning
Spiste fisk til siste slutt
Ble aldri mett av kjøtt

Linje 1. "Han" = han-dynastiet
Kilde:

Linje 5 gul bitterrot = huang-lien el Coptis teeta, eng crow-foot.
Kilde: Red Pine s 88 og Henricks s. 124


Kilde:


Kilde:

Dikt 77

Du tillater deg å bo i et neshorn-horn
Holder det for deg å bære et tigerøye-belte?
Ferskengrein holder unna urenheter
Hvitløksfedd som smykker
Varmer magen med utsøkt jasminvin
Tømmer sinnet med ospesuppe
Men til slutt er du tilbake til å unngå døden
Meningsløst å finne evig liv av seg sjøl


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 78

Spådde at jeg burde velge et tilbaketrukket sted
T'ien-tai, ingen grunn til å endre den spådommen
Gibbon-aper skriker, kald tåke ligger i dalen
Flott fjelltopp bundet sammen med en åpning i gresset
Kutter løv for å dekke over furuhuset
Åpner sisternen, leder inn vann fra fjellbekken
En fin slutt, avstår fra de titusen ting
Plukker bregner de årene som står igjen

Fjellet Han-shan ligger i T'ien-tai-fjellene. Bregnene i siste linje er "turtle foot" en spiselig plante.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 79

Den som øker, øker sin essens
Enhver kan skape essens
Den som endrer har essens form
Er den skapte essens
Kan øke og får mer essens
Når fram til de Udødliges mantall
Ingen økning får ingen essens
Unngår tilslutt ikke dødens redsler

Essens = ching (jing), det reneste og mest vitaliserende ch'i. Taoistisk begrep brukt bl.a i Chuang-tzu. Se f.eks Graham Disputers of the Tao s 101,
Kilde:

Isabelle Robinet oversetter det både med essens og "sperm" i Taoism, men sier i forbindelse med Zhuangzi (dvs Chuang-tzu) : "Zhuangzi saw two principles as the basis of life, and they would have the same importance to the Taoists, as is shown i their shared view of vital mechanics. These basic elements are breath (qi) and "essence" (jing). Zhuangzi was the first who wrote that "life is a concentration of breath; when it concentrates itself, that is life, and when it disperses, that is death," a sentence repeated constantly by authors who often seem to have forgotten its source. This qi, this "breath", neither matter nor spirit, is the Promordial Breath of the Taoists, the object of most of their techniques for achieving longevity. The other element is jing, a term that later would take on various meanings; for now we may simply recall that Zhuangzi on many occasions instisted that in it is "the root of the body," (chap.22), that "the Sage puts a high value on it," and that it must be kept "intact and whole" and must not "be agitated" (chap. 15)."
Kilde: Robinet Taoism s 33-34


Kilde:


Kilde:

Dikt 80

Slet med å skjønne de 3 krøniker
Uten mening så jeg på de 5 klassikerne
Ble gammel mens jeg sjekket gulnede registre
Fortsatte framover, stoppet som hvithåret mann
Spådde og trakk ut heksagrammet "Forhindring"
Født og levd forgjeves under en farlig stjerne
Ikke så godt som en plante langsmed en elvebredd
Som år etter år blir grønn igjen

3 krøniker = Shih-chi (Historienes bok), Han shu (Han-dynastiets histore) og Hou han shu (historien om de det senere Han).
Kilde:

5 klassikere = Shih-ching (Sangenes bok), Shu-ching (dokumentenes bok), I-Ching (forandringens bok), Li-chih (sermonienes bok) og Ch'un-ch'iu (Vår- og høstannalene).
Kilde:

"gulnede registre" se artikkel om Taoisme og riter i forskjellige sammenhenger (Ling Pao skrifter og og liturgier) i Encyclopedia Brittanica s 1049 : "The Huang-Lu chai (Retreat of the Yellow Register) was directed towards the salvation of the dead"
Kilde:

Heksagrammet "hindring", nr 39 i I-ching. 39. Giën/Das hemmnis Das Zeichen stellt einen gefährlichen Abgrund dar, der vor einem liegt; hinter sich hat man den steilen, unzugänglichen Berg. So ist man von Hemmnissen ungeben. Aber in der Eigenschaft des Berges stillezuhalten, liegt auch gleichzeitich ein Fingerzeig, wie man aus den Hemmnissen herauskommen kann. Das Zeichen stellt Hemmnisse dar, die im Lauf der Zeit sich einstellen, die aber überwunden werden können und sollen. Daher ist die ganze Auskunft darauf gerichtet, dei Hmmnisse zu überwinden.
Kilde: Wilhelm I Ging s. 150

Dikt 81

Klart kildevann i en grønn kløft
Praktfull hvit måne over Han-shan
Blir stille, sinnet opplyses av seg selv
Ser tomheten, går rolig ut i det


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 82

Nå har jeg ei kort jakke
Ikke av tynn eller mønstret silke
Spør om hvordan fargen er?
Ikke mørkerød eller purpur
Skjorte under sommerhimmel
Teppe under vinterhimmel
Brukt både vinter og sommer
Hele året er det bare denne


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 83

En støvkost med plomme- og sandaltrehåndtak
Kjenner røkelseduft gjennom hele dagen
Suger forsiktig inn som snikende tåke
Vifter og drar som vandrende skyer
Ved offring er den god i sommervarmen
Løfter den høyt og fjerner støv
Ofte brukt inne hos mesteren
Til å peke ut veien for de som har gått vill

Støvkost var en av tingene en munk kunne eie. Iflg Soothill: "The seven appurtenances of a monk— the three garments, bowl, censer, duster (or fly-brush), stool (niṣīdana), paper, and material for washing."
Kilde:

Linje 7 "mesteren": The room of the head monk. This meaning is originally derived from the story of Vimalakīrti's 維摩 room, which was supposedly one square zhang (about 9 square meters). It later becomes a term of respect used to address a teacher or a superior monk.
Kilde: http://www.acmuller.net/cgi-bin/xpr-ddb.pl?65.xml+id('b65b9-4e08')


Kilde:


Kilde:

Dikt 84

Noen vil bli skuffet når livet er å lete etter lykke
De vet ikke at det er en ulykke å leve i 100 år
Som støv i sollys og bobler som flyter 
Det er bra å se tomheten, og at alle taper
For en mann er ånden jevnt med jern
Et ubøyelig sinn på den virkelige Veien
Går målbevist høyt over frossen bambus
Da bruker man ikke sinnet forgjeves



Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 85

Det finnes mange slags unge mennesker,
med hundrevis av planer for å finne rikdom og berømmelse.
Sinn grådige etter å bli kjent,
beskjeftiger seg med å planlegge hvordan de skal bli rike.
Lar ikke sinnet få ro et øyeblikk,
haster avgårde som røyk og damp.
Men familien holder sammen,
Et rop og hundre svar kommer tilbake.
Ikke mer enn 70 år,
da smelter isen og taksteinen løsner.
Dør tilslutt og alt du har holdt på med stopper,
hvem vil fortsette det som blir igjen?
Senk en leireklump ned i vann,
og se "Ingen hensikts" visdom.


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 86

Menneskets sterkeste ønske er å samle sammen penger,
akkurat like sterkt som en ugle elsker sitt avkom.
Når ungene blir voksne spiser de moren,
akkurat som mye rikdom vil skade en.
Spre det rundt og lykke vil gro opp,
Samle det sammen og ulykke kommer.
Pengeløs, men det er ingen ulykke,
sprer ut vingene under grå skyer.

Ugleunger spiser sine mødre iht kinesisk folketro (Henricks s137).
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 87

10000 li borte fra familien,
løfter sverdet for å slå hunerne.
Hvis vi vinner vil han dø,
taper vi vil vi dø.
Hans liv bryr du deg ikke om,
hvorfor skal du kaste bort ditt liv?
Kan lære deg hemmeligheten bak hundre seire:
Å ikke være grådig er den beste plan.


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 88

Sinne er som en brann i sinnet
kan brenne ned en skog av dyd.
Hvis du vil gå bodhisattvaenes vei,
Å tåle skam beskytter det sanne sinn.

Wang Fan-tche III 57, Wang le zelateur s 307
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 89

Du er gravd ned, uskyldig og ustø,
hvorfor lengter du etter mørket i demonenes hule?
To-tre ganger har jeg bedt deg forbedre deg.
Du er sta, et ungt sinn full av forvirring.
Ikke villig til å akseptere Han-shans ord.
Fortere og fortere i karmas bølgeslag.
Bare vent til hodet er kappet av og delt i to, 
Da skjønner du at kroppen er både slave og tyv.

1. linje Songs of the south s 251 (255?)? Se Wang Fan-tche III, Wang le zelateur s 319-321 Demonens hule = Rakshasa-hulen. Rakshasaer har svart kropp, rødt hår, grønne øyne og liker menneskekjøtt. Red Pine s. 98
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 90

Onde skjebner overskygger alt,
vidt og bredt ingen klar dag.
800 år blandt dødlige,
er ikke en halv natt her.
Det er likt for alle idioter,
diskutere følelser gjør meg trist.
Ber deg herre, prøv å forlate dette,
Gjenkjenn, og ta tak i Dharma-kongen.

"Onde skjebner", de 3 onde skjebner er å bli gjenfødt i helvete, som et sultent spøkelse eller et dyr. "prøv å forlate dette", iflg Henricks "release from attachments", upadana s. 141
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 91

Det er mange kloke mennesker i verden,
men også uvitende idioter, som sliter hardt.
Ser ikke når det gode kommer,
vet bare å skape ondt utav det.
5 perversjoner og 10 opprør, det kan de.
3 gifter, det er deres slekt.
Når en dør går han til helvete,
låst inne bestandig, som sølv i et skattkammer.

5 perversjoner og 10 opprør (e.l.), se Soothill. Sjekk 3 gifter også
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 92

Himmelen er høy, høy uten ende.
Jorda er gavmild, generøs uten ende.
Alle ting lever midt blandt dem,
Avhenger av deres forvandlende kraft.
Konkurransen begynner om bli mett og varm.
Legger planer for å spise hverandre.
Årsak og virkning er ennå ikke klart.
En blind spør om fargen på melken.


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 93

Under himmelen finnes mange slags mennesker,
det kan diskuteres, men det er mange som er vakre.
Gamle fru Chia fikk en ektemann,
Huang-Lao, den første, hadde ingen kone.
Wei-klanens sønn synes jeg synd på.
Chung-familiens datter var svært stygg.
Hvis jeg så henne i vest,
ville jeg skynde meg mot øst.

"Gamle fru Chia" kan være keiserinnen til keiser Hui av Chin (hersket 290-306), hun var kjent for løslevnethet og intriger, han for inkompetanse. Kan også være en skjønnhet som var gift med en embedsmann i staten Chia, som var så stygg at hun hverken snakket eller smilte i 3 år. Men når han kom tilbake fra jakt med en fasan, så smilte hun. Huang-Lao, se dikt "Wei-familiens sønn" var antaglig Wei Chieh, sønnesønn av Wei Kuan i Chin, han var kjent for sin skjønnhet, men var sykelig og svak og døde 27 år gammel. Kan også være datter til Wei Ch'üan. "Chung-familiens datter" er sansynligvis Chung-li Ch'un som var veldig stygg, men ble dronning av Ch'i (gift med kong Hs¸an, hersket 342 -324 f.kr), fordi hun var s klok.
Kilde: Henricks


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 94

Verdige menn er ikke grådige,
Dumme menn foretrekker smelteovner.
Og om hveteåkeren går inn på en annens land,
sier de: "bambushagen er ihvertfall vår".
Anstrenger armene for å lete etter penger og rikdom,
Gnikker tennene og pisker en sliten hest videre.
De bør ta en titt utenfor byporten,
Haugene som ligger under furuer og sypresstrær.

Se Wen-hsüan 14 (og 13?) "smelteovner" for å lage mynter iflg Red Pine (s100). "Haugene" = graver.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 95

"Houng, houng. Kjøp fisk og kjøtt".
Bærer tilbake i en kjepp, mat til kone og barn.
Hvorfor må en annen ordne opp?
Han ville solgt deg også.
Dette er galt hvis du vil til himmelens haller,
heller er det svart søle i et jordfengsel.
Hsü-lu sier at det å slå det i biter
og du begynner å skjønne at dette er slutten på Veiens prinsipper.

"Houng, houng" er en lyd brukt i sang iht til Couvrers ordbok. Giles oversetter det med "å synge."
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 96

Det er noen som tar et sedertre,
og kaller det hvitt sandaltre.
De som studerer Veien er mange som sand,
bare noen få når fram til nirvana.
Kaster bort gull, bærer med seg ugress isteden.
Det går treigt for andre og for meg også.
Det er som om alle fortsetter å samle sammen sand,
for å lage en rund kule, veldig vanskelig.

Sjekk ch'un og sandaltre (heter det det på norsk?). Sandaltre brukes til å lage Buddha-statuer. Sjekk om nirvane er riktig oversettelse, iflg Henricks brukes en gammel transliterasjon av nirvana, ni-wan. "Kaster bort gull, bærer med seg ugress isteden", fra Nirvana-sutra kapittel 9 hvor de late sammenlignes med tyver som "kaster vekk den virkelig skatten og bærer bort ugress og strå".
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 97

Noen koker sand for å lage kokt ris,
blir tørste og begynner å grave en brønn.
Gnir kraftig på en ruglete murstein,
hvordan kan det bli et speil?
Buddha sier at alt opprinnelig er likt,
at alle har den sanne natur.
Bare en sjøl kan meditere og undersøke,
ikke bruk tiden til å konkurrere og strebe.

"Noen koker sand for å lage kokt ris" fra Surangama-sutra kap 6. "Derfor Ananda, å meditere uten å fjerne lidderlighet er som å koke sand og stein, og håpe at det blir ris. Etter hundre eller tusen kalpaer vil du fortsatt bare kunne kalle det varm sand." Henricks s 149 "blir tørste og begynner å grave en brønn", Ts'ao Chih (192-232 e.kr.): "Å være tørst og så grave brønnen, eller å være sulten og så plante frø - da kan du planlegge for framtiden, men det vil være vanskelig å svare på øyeblikkets behov". Henricks s 149 "Gnir kraftig på en ruglete murstein, hvordan kan det bli et speil?" Ma-tsu mediterer og Huai-jang spør hvorfor. Ma-tsu sier at han vil bli en Buddha, Huai-jang begynner å gni en murstein ... Se Henricks s 150 for mer om språkbruken i dette diktet.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 98

Undersøker det som skjer i verden,
Overvåker ned til minste detalj.
Slipper ikke de vanligste ting gjennom,
Synes det er rimelig å ha glede av alt.
Og at svindelen lykkes med en gang.
Ser ut til å feile, men er en suksess.
Gjenkjenner fra gammelt av plapringen,
Snur ryggen til og han følger med.
Om det er kaldt eller varmt vet jeg selv,
tror ikke på hva tjenerne sier.


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 99

Alle fattige lærde er utslitte,
de er fremme ved sult og kuldes yttergrense.
Arbeidsløse, liker å skrive dikt.
Skriver brev og tømmer sinnet.
Hvem samler ordene til en hvemsomhelst?
Ber Dem, ikke la stønnene øke.
Skrevet oppå melkjeks,
Tiggende hunder - ville ikke spist dem.


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 100

Vil du vite hva liv og død ligner?
Kan sammenlignes med is og vann.
Vannet trekker seg sammen og ender som is.
Isen løser seg opp og vender tilbake til vann.
Når du har dødd vil du sikkert leve igjen.
Når du går ut av livet vil du igjen dø.
Is og vann skader ikke hverandre.
Liv og død er også et vakkert par.


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 101

Tenker på ungdommens dager,
da jeg streifet rundt og jaktet på P'ing-ling.
Ikke villig til å bli beordret som sendemann.
Udødlige satte jeg heller ikke høyt.
Ville heller rase til og fra på en hvit hest,
Skrek "hare!" og slapp løs min grå falk.
Skjønte ikke hvor langt bort jeg drev.
Hvem ser nå på en gråhåret gubbe med sympati?

P'ing-ling er gravhauger fra Han-dynastiet nær Ch'ang-an iflg Gedichte 33.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 102

Til slutt slo jeg meg til ro i en dyp skog.
Siden jeg ble født har jeg vært bonde.
Allerede tidlig i livet rett holdning,
det jeg sa sier er uten smigger.
Passer på meg selv, undersøker ikke jadestykket.
Tror på Buddha og får tak i perlen på den måten.
Er det mulig å drive sammen med
endene på bølgene så langt øyet kan se?

"jadestykket" muligens fra Chuang-tzu (Watson, The complete works s 215, sitert etter Henricks s. 156-157) :
"Have you ever heard about Lin Hui, the man who fled from Chia? He threw away his jade disc worth a thousand measures of gold, strapped his little baby on his back, and hurried of. Someone said to him, 'Did you think of it in therms of money? Surely a little baby isn't worth much money! Or were you thinking of the bother? But a little baby is a great deal of bother! Why then throw away a jade disc worth a thousans measures of gold and hurry of with a little baby on your back?' Lin Hui replied, 'The jade disc and I were joined by profit, but the child and I were brought together by Heaven. Things joined by profit, when pressed by misfortune and danger, will cast each other aside, but things brought together by Heaven, when pressed by misfortune and danger, will cling to another. To cling to each other and to cast each other aside are far apart indeed!'"
"Er det mulig å drive sammen med
endene på bølgene så langt øyet kan se?"
"Is it better to have the aspiring spirit of a thousand li stallion,
or to drift this way and that like a duck on water,
saving oneself
by rising and falling with the waves?"
Songs of the south s 205

Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 103

Ikke bry deg om gærne mennesker,
hvorfor angripe med egen dyd?
Gå fram når det er riktig å gå,
trekk deg tilbake når det er riktig.
Rikelig lønn samler opp mye sorg.
Får dype ord, sjekk om vennskapet er overfladisk. 
Hør dette, og tenkt på det du har hørt.
Små barn burde se det av seg selv.

"Ikke bry deg om gærne mennesker"
Muligens fra Analektene 12:21. Waley (The analects of Confusius):
"Once when Fan Ch'ih was taking a walk with the Master under the trees at the Rain Dance altars, he said, "May I venture to ask about 'piling up moral force', 'repairing shortcomings' and 'deciding when in two minds'?" The Master said, "An excellent question. 'The work first; the reward afterwards'; is not that piling up moral force? 'Attack the evil that is within yourself; do not attack the evil that is in others.' Is not this 'repairing shortcomings'?"
"hvorfor angripe med egen dyd?"
Analects 5:26, Yen Yüan, in response to Confucius' request that each of his disciples tell him what is on his mind, replies: "I should like never to boast of my own goodness and never to impose onerous tasks upon others" (D.C.Lau, Confucius: The Analects s 80).
"Gå fram når det er riktig å gå,
trekk deg tilbake når det er riktig."
Analektene 7:11, Confucius sier til Yen Yüan:
"Only you and I have the ability to go forward when employed and to stay out of sight when set aside" (D.C. Lau, Confucius: The analects s. 87)
Analektene 15:7, Confucius sier om Ch'ü Po-yü, "When the Way prevails in the state, he takes office, but when the Way falls into disuse in the state he allows himself to be furled and put away safely"

Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 104

De rike møtes i en høy hall
Fargede lykter gløder og glitrer
Her kom en som ikke hadde et lys
ønsket å sitte i utkanten
Ventet ikke å bli dyttet vekk
og sendt tilbake til mørket
Hvordan kan det skade noen?
Misunne noen det som er igjen av lyset!?

Henviser til en historie om Hsü-wu fra Ch'i (Lieh-nü chuan (Biographies of eminent women) 6:13 ab). Hsü-wu, kvinnen fra Ch'i, var en fattig kvinne i Tung-hai-shang i Ch'i. Hun var en del sammen med Li-wu, en nabo-kvinne. Alle tok med seg lys for å kunne veve om natten. Hsü-wu var veldig fattig og ikke med seg lys. Li-wu snakket med de andre: "Hsü-wu har ikke med nok lys. Ikke del lys med henne." Hsü-wu sa: "Hva er det du sier? Fordi jeg er fattig kan jeg ikke ta med nok lys. Vanligvis står jeg tidlig opp og går sent til sengs; jeg dusjer, soper og rydder mattene, sitter alltid nederst, bare fordi jeg er fattig og ikke har nok lys. Hvis det er et lys midt i rommet og en mer kommer inn, vil ikke lyset bli svakere; hvis en går ut vil ikke lyset bli sterkere." Sitert etter O'Hara "The posisition of Woman in early China (1945), s 182-183 i Henricks
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 105

I vår tid er det mange flinke lærde
som sliter hardt med tunge bøker.
Alene holder de oppe de 3 prinsippene
og behersker alle 6 kunster.
Stilen er uovertruffen,
briljant og overlegen alle.
Ser ikke den virkelige meningen,
virrer rundt på overflaten.

3 prinsipper: Sverdet (krigeren), pennen (den lærde) og tungen (debatanten). 6 kunster: Ritualer, musikk, bueskyting, vognkjøring, skrivekunst og matematikk. (Henricks)
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 106

Lag over lag, fjell og skummende vann
Rosa skyer låser inne blågrønt fjell.
Rister vekk vannet fra vått silketørkle
Duggen fukter stråene i regnkappen
Går med føttene i vandrersandaler
Hånden holder i en gammel kjepp
Ser ennå en gang denne støvete verdenen
Spør igjen, er dette en drøm?


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 107

En bok av en god dikter
Ei mugge full av vismannens vin
Går for å se på oksekalvene
Sitter ned og har de nær
Frost og dugg går gjennom stråtaket
Glitrende måne gjennom krukkevinduet
Tid for å drikke et par kopper
og nynne to-tre vers fra et dikt

Krukkevindu er en vindusåpning som består av en krukke uten bunn. Vismannens vin. Ts'ao Ts'ao forbød vinlaging. Vismannens vin, var klar og regnet som den beste. 'Den ærverdiges vin' var grumset og ikke så bra.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 108

Familien Shih hadde to flinke sønner
som fikk tjeneste i Chi og Ch'in
De behersket skrivekunst og krig
Derfor fikk de det til
Mêng spurte hvordan de gjorde det
"Mine sønner er nærmest til å lære det bort"
I Ch'in og Wei mislyktes de begge'
Feil tidspunkt, ujevne tenner biter ikke

Henspiller på en historie fra Lieh-tzu, se f.eks Henricks s.164. Ch'i, stat 1125-265 f.kr. Ch'u, stat 740-330 f.kr. Ch'in, stat 255-209 f.kr. Wei, stat 1022-241 f.kr.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 109

Mandarinendene går til ro for natten
En hann og en hunn
Mater hverandre med blomster i nebbene
og renser den andres fjærdrakt
Leker inne i tåke og skyer
Kommer tilbake og hviler på bredden
De er fornøyde med livet
Prøver ikke å ta føniksdammen

Føniksdammen, statsministerens kontor i T'ang-dynastiet. Se Red Pine s. 110
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 110

Noen er frampå overalt, 
Mener de er dyktigere enn Chou og Konfucius
De ser ingenting lenger, hodet er ferdig
Jeg er uvitende, ikke ferdig med å se
De lar seg ikke dra vekk med et tau
Beveger seg ikke om de stikkes med ei syl
Ligner på mester Yangs trane
stakkars, sto der med bustet manke

Chou, hertugen av Chou.

Mester Yangs trane: Da Liu Yüan-chih var ung, ble han oppdaget av Yin Hao, som igjen anbefalte ham til Yü Liang. Yü Liang var veldig fornøyd og gjorde ham til sin assistent. Etter at de hadde hilst, ble han satt på en enkel benk mens de samtalte. Den dagen mislyktes Liu totalt i å leve opp til forventingene, og Yü, litt skuffet, kalte ham til slutt "Yang Hu's trane".

Tidligere, hadde Yang Hu (d.278) en trane som var god til å danse. En gang Yang lovpriste tranen til en gjest, men når gjesten var kommet og Yang prøvde å drive den framover, ristet den på fjærene men ville ikke danse. Derfor sammenlignet Yü Liang Liu Yüan-chih med tranen.

Fra Liu I-Ch'ings (403-444) Shih-shuo Hsin-yü, kap 25 nr 47, (overs. Richard B. Mather, A new account of tales of the world, 1976, s. 419).
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 111

Da jeg var liten hadde jeg klassikerne i et knytte mens jeg hyppet åkeren
Opprinnelig skulle jeg bo og arbeide med en eldre bror
Møtte bebreidelser fra den eldre generasjonen
Resten sto min egen kone for, langt borte
Så jeg brøt av fra den røde støvs verden
Streifer rundt og har det bra mens jeg leser
Hvem kan låne meg en bøtte vann
For å få opp en fisk levende fra et hjulspor

Rødt støv, et buddhistisk uttrykk for verden og dens bekymringer.
Kilde: De 2 siste linjene henspiller på en historie fra Chuang-tzu kap. 26.


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 112

Forandringer, beregninger uten slutt
Liv og død, ender uten ende
Jeg er som en fugl på de 3 veier
Dragefisk er borte mellom de 5 fjell
Som geit i en korrupt alder
Som Lu-erh i en lysende tid
I en tidligere omdreining var jeg en rik mann
Denne gangen har jeg med lyktes å bli en fattig lærd

3 veier, de tre dårlige veiene, dvs helvete, sultent spøkelse og dyr.

5 fjell, Kinas 5 hellige fjellkjeder som utgjorde den sørlige grensen under Ch'in-dynastiet (-221 f.kr).

Dragefisk, mytologisk fisk.

Lu-erh, en av Wu-Wangs (hersker 1001-946 f.kr.) 8 hester.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 113

Jeg skriver perfekt, ikke dårlig
De forkastet meg, får ikke et embete
Vurderingspanelet fjernet meg
Vasket bort skitten for å lete etter sår og merker
Det er sikkert himmelen som stenger
I vinter skal jeg endre utgangspunkt
En blind som sikter på et spurveøye
Ikke umulig å treffe midt i? 

Et dikt om eksamenen man måtte ta for å få et embete i statsadministrasjonen.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 114

Et fattig esel mangler en fot
En rik hund har tre tommer til overs
Hvis man deler i to er det ikke riktig for den fattige
Hvis man deler i to en gang til blir det også trøbbel
Hvis eselet får spise seg mett
Må hunden tåle sulten
Jeg har tenkt gjennom hvordan dette skal måles ut
Og det har bare ført til at jeg blir trist og deprimert


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 115

Unge herr Pil er 82
Gamle fru Blå er 18
Mann og kone tilsammen 100
Leker med hverandres følelser
Tigerungen leker med et jadesepter
Tjukka slenger om seg med takstein
En råtten pil spirer,
og dør i møte med den Blå kvinnen

Linje 5-6 henspiller til sang 189 i Shi-ching (Odenes bok) som går på forskjellsbehandling av gutter og jenter. Den Blå kvinnen er en is-gudinne.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 116

Overalt er det sultne og frosne omstreifere
De er født for å dø som ville dyr
Liggende i skjul under en slipestein
Gråtende i en grøftekant
Tomme i dagesvis, tenker bare på mat
Gjennom vinteren uten en jakke på kroppen
Svarer med en gang når noen byr på en bunt gress
Eller det bæres fram noen liter kli


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 117

Fabelaktig! Han har satt fram krukker
med vin som er tykk og sterk
Selv med vimpler som henger høyt
og gode mål
Hvorfor selger de ikke?
Huset voktes av en illsint hund
En ungdom som har lyst til å handle
blir bitt når han nærmer seg

Diktet henspiller på en historie fra Han Fei tzu, se Chapter XXXIV. Outer Songeries of Sayings, The Upper Right Series : Annotations to Canon III (Once there was a Sung man selling wine ... langt nede på siden).
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 118

Stønn! Midt uti en søleflom
står demoner sammen med ærverdige
Det sies at de flyter rundt på samme vis
Hvordan vet man at de er like på Veien?
En rev som later som den er en løve
Absurd, likevel er det noen som hyller den
Når blymalm legges i en smelteovn
ser man om det er gull eller ikke

Veien = Tao Falsk gull med basis i bly, avsløres med å smelte raskere enn gull..
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 119

Bøndene skyr sommervarmen
deler fornøyd vin
Har satt fram allslags fjellfrukt
Innimellom står vinbegere
Siv duger som matte
Bananblad som tallerken
Når du sitter der full med hodet i hendene
blir Sumuru liten som en ert

Sumuru = verdensfjellet i buddhistisk mytologi Vimalakirti putter Sumuru inn i en ert (iht Red Pine)
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 120

Hvilken fattig lærd er så dette som
igjen er her for å sjekke den sydlige hallen
Han er sikkert godt over 30
og vært gjennom 4-5 utvalg allerede
I pungen finnes ikke en grønn bille
I vesken er gule silkeruller
Står foran et vertshus og
tør ikke snu seg tilbake

Den sydlige hallen = utnevnelser til embeder T'ang-dynastiet ble slått opp i den sydlige hallen (Henricks s.182) Grønn (eller blå) bille, uttrykk for mynt, dvs han er blakk. Gule silkeruller = bøker
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 121

Her er et menneske med vanlige behov
som må være sparsom med følelser
Gammel og forbi, ikke lenger fri
Gradvis blitt drevet bort
avgårde til en øde fjelltopp
Et liv kastet bort på tomt begjær
Sauene har rømt når gjerdet er reparert
og skuffelse har til sist ingen ende


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 122

Det er vanvidd å bygge et rom oppe i skyene
og uvirkelig å klatre 100 fot opp et tårn
Man blir oppdratt selv om skjebnen vil man skal dø ung
Lokkes til utdannelse, men er det sikkert man blir adlet?
La vær å følge etter gule nebb og
hvorfor må man sky hvitt hår?
Ikke prøv å bli en rett pil,
men heller ikke en krum krok!


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 123

Skyer og fjell, lag på lag, opptil blå himmel
En elendig vei, en dyp skog, ingen reisende forbi
Ser langt borte, frosken i månen, klar og glitrende hvit
I nærheten en flokk fugler kvitrer "chiu chiu"
Gamlingen sitter alene, rolig på en grå klippe
Få hus, tilbaketrukket, uten embede og hvithåret
Triste greier, fra tidlige år fram til idag
Meningsløs, som vannet som flyter mot øst


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 124

Rikdom og ære tiltrekker fjerne slektninger
Bare pga mye penger og ris
Fattige holder selv kjøtt og blod seg unna
Selv med åpen port er det får brødre der
Skynd deg! Du må komme tilbake!
De trenger folk, men kontoret er ikke åpent
Går målløs i Røde-fugler-gaten
og sliter ut skosålene

Røde-fugler-gaten lå i hovedstaden Ch'ang-an.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 125

Jeg ser en tosk fra Han
som enda har to, tre koner
Fødd opp åtte, ni sønner
som alle oppfører seg ordentlig
Nylig ble de sendt avgårde som soldater
penger til bestikkelser har de aldri hatt
Når eselets rumpesterte er av gulbark
er det den som først får vondt bak

rumpesterte er et lærstykke som spennes under hestehalen og festes til salen. Den indre barken på gulbark (phellodendron amurense) er skarpt gul og bitter på smak.
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 126

Det nye kornet er ennå ikke modent
Det gamle er det ingenting igjen av
Går for å låne en skjeppe av de som har
Står usikker og sjenert utenfor døra
Mannen kommer ut og sier jeg må spørre kona
Kona kommer, sender meg vekk, sier jeg må spørre mannen
De sparsommelige vil ikke hjelpe de som mangler
For mye rikdom, vil det si at man blir dum?


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 127

Det er en del å le av
Her er fire-fem ting
Hertug Chang sløste bort penger på blomster
Mencius var fattig som en skeiv hjulaksel
Så lenge dvergene spiste seg mette
brød ingen seg om Fang-shua sultet
Mange synger på sangene fra Pa
men ingen stemmer i på "Hvit snø"

Ordet Ch'ang kan bety blomst. Hjulaksel (k'o) er en del av Mencius personlige navn (Mêng-k'o). Fang-shua var en kjempe som klaget over at han fikk like mye betalt som dvergene som jobbet i keiserens stall. Sangene fra Pa var populære arbeidssanger som mange kunne, Hvit snø kunne dra gudene ned fra himmelen, men få kunne den!
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 128

En gammel mann gifter seg med ung kvinne
Hun vil ikke stå ut med hvitt hår
En gammel kvinne gifter seg med ung mann
Han vil ikke tåle et gult ansikt
La en gammel mann gifte seg med gammel kvinne
Ingen av dem vil avvise den andre
En ung kvinne gifter seg med ung mann
Begge parene forstår hverandre


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 129

Behagelig framtreden, vakker, ung
Belest i alle klassikere og krøniker
En fullkommen lærer
Alle berømmer hans viten
Men han har ikke fått et embede
og kan ikke slippe tak i plogen
Vintern kommer, brer ut en slitt kappe
Det sa bøkene ingenting om


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 130

Fuglene prater, nesten ikke til å holde ut
Må ligge nedpå i stråhytten
Kirsebær som glinser røde
Strak pil med lange fjær
Solen står opp, holdt fast av grå klipper
Skyer bader i en grønn sjø
Hvem kjenner veien ut av denne verden
Opp det kalde fjellets sydside


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 131

Hvorfor er gårdsdagen så langt borte?
Lot meg tiltrekke av landskapet
Øverst en vei gjennom fersken og plommetrær
Nederst ligger en bredd med duftende iris
Tilbake, det er en i tynn silkekjole
Som vingene til en kolibri
Begge ønsker et møte
Pulsen slår, begge er tause


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 132

Du trenger ikke være fattig og gammel
Gjør noe med manglende penger
Fø opp ei ku
som kan få fem kalver
Kalvene får også avkom
Det pakker på seg og fattigdommen er forbi
Si til T'ao chu kung
at nå er du like rik!

T'ao chu kung, eller Herr Chu fra T'ao, en rik mann nevnt i Shih-chi 129
Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Dikt 133

Hvorfor så mye stress?
Finner ikke sted å bo
I syd er det malaria
I nord vind og frost
Vil ikke bo i en gjengrodd avkrok
og drikke forurenset vann
Vil alltid tilbake igjen
et måltid i hagen hjemme


Kilde:


Kilde:


Kilde:


Kilde:

Opp