De gamle så Feng-kan, en acarin med obskur bakgrunn, når han bodde i klosteret Kuo-ch'ing i T'ien-t'ai fjellene. Han hadde langt hår til øyenbrynene og var kledd i et enkle skinnplagg. På alle spørsmål svarte han "bestandig". Han var 7 fot høy, og rensket ris for munkene; om natten lukket han døren til rommet sitt og moret seg med å synge for seg selv. Hele landet trodde han var gal. Når han sa noe, var det ikke vanlig ord. En dag, til alle munkenes forbløffelse, red han på en tiger inn i klosteret og dro syngende gjennom korridorene. Munkene beundret hans kraft. En annen gang kurerte han meg fra en sykdom i hovedstaden (Ch'ang-an), men når jeg kom til T'ai-chou hvor eneboeren hadde utført mirakler, var det ikke spor av ham bortsett fra et dikt han hadde skrevet på veggen i hans gamle rom.
Wu Chi-yu: A study of Han-shan s. 414-415
Historien gjenfortelles av D.T. Suzuki på s 289 i Essays in Zen buddhism. Second series
Han-shan-tzu var psevdonymet til en eneboer hvis virkelig navn var ukjent. Han bodde på Ts'ui-p'ing fjellet i T'ien-t'ai i Ta-li perioden (766-780 A.D.). Siden dette fjellet er dekket av snø hele året rundt, kalte han seg for Han-shan-tzu, eller beboeren av det kalde fjellet. Han likte å dikte og skrev diktene sine på steiner og trær. De som likte sære og nye ting fulgte etter ham, og kopierte på den måten mer enn tre hundre dikt, som ble redigert med et forord i tre bøker av T'ung-po (9. århundre). Omtrent 10 år etter ble Han-shan borte.
I 871 ble Li Ho en trangsynt og oppfarende taoist på P'i-ling som var glad i å ergre andre, oppsøkt av en fattig mann som kom for å tigge mat. Selvfølgelig ga ikke Li Ho ham noe annet enn skjellsord. Tiggeren gikk taus bort. Omtrent en uke etterpå kom en rik mann på en hvit hest, med seks eller syv tjenere forbi, men han ble høflig mottatt av Li. Rytteren spurte ham om han kjente ham igjen. Li, lamslått når han fikk vite at dette var tiggeren som hadde besøkt ham flere dager tidligere, var for skamfull til å unskylde seg, som han burde ha gjort for sin forseelse. Den fremmede skjellte ham ut: "Du vet ikke hvordan du skal dyrke Tao. Har du aldri hørt om Han-Shan-tzu? Det er meg. Jeg trodde du kunne lære noe, men nå er jeg sikker på at du er håpløs". Og han dro sin vei med sine ledsagere og kom aldri tilbake.
Wu Chi-yu: A study of Han-shan s. 415-416